nb

Drømmen om Afrika

For fotografer er Masai Mara et løfte om lys, linjer og liv – uten køkjøring og uten den vonde følelsen av at 70 biler står rundt dyrene. Vi bor i en villmarkscamp ute på steppene, midt i dyrenes rike, drevet av masaier i samarbeid med den norske naturfotografen Øyvind Løkka. Her jobber vi på naturens premisser, med respekt for både mennesker og dyr. Dette er ingen selvfølge på safarier i Kenya. Det er lett å ende opp å kjøre i kø etter dyrene i fullstappede biler.

Det som gjør denne workshopen unik, er friheten i felt: I vårt område har vi tillatelse til å kjøre off-road, slik at vi kan plassere oss riktig for lys og komposisjon – uten å måtte følge veier eller dele synet med en flåte av biler. Små grupper og god tid gir ro til å observere, vente og skape.

I tillegg har vi noe helt spesielt: walking safari. Sammen med erfarne masai-guider går vi til fots på savannen. De leser vinden, sporer dyrene og holder oss trygge, mens du får en sjelden nærhet til landskapet og det ville dyrelivet. Dette er ikke bare en fototur, men et innblikk i den levende kulturen i Kenya og Masai-verden – historier ved bålet, håndverk, og et møte med naturforståelsen som har formet dette området i generasjoner.

En fotografs drøm – tett på, stille, og ekte

Set images

Tips og triks

Når jeg drar til Afrika for å holde workshop, begynner planleggingen lenge før avreise. Jeg vet at vi skal tilbringe lange dager ute i felt, at lading og backup kan være en utfordring, og at vi må være forberedt på alt. Derfor starter jeg med å spørre: Hva er målet vårt denne gangen? Skal vi fotografere? Filme? Eller kanskje begge deler?

Valgene vi tar her, påvirker alt fra hva vi pakker til hvordan vi jobber. En god telelinse er selvsagt gull når vi skal fotografere eller filme dyr, men det er lett å glemme å fange de store bildene også – landskapet, stemningen, lyset. Selv har jeg hatt hovedfokus på film på mine workshoper, og da er det mye å tenke på.

Vi tar utgangspunkt i systemkameraer – stillbildekameraer med mulighet for både foto og film. Jeg er en ihuga Canon-mann, og trives i deres univers, både når det gjelder muligheter og sluttresultat. Men film suger batteri, og det siste du vil er å stå midt blant dyrene og gå tom for strøm eller lagring. Derfor bruker jeg V-mount-batterier (100W) med USB-C og D-tap-utgang. Da kan jeg hente strøm til både kamera og monitor, og til og med lade andre enheter underveis.

Jeg har alltid med mange minnekort, og i bilen ligger MacBook, SSD-disker og kortleser – i tilfelle vi må tømme kortene i felt. Ekstra monitor er noe jeg sterkt anbefaler, og da med minst 1000 nits lysstyrke, og gjerne med solskjerming. Solen står høyt i Afrika, og uten en lyssterk skjerm mister du lett oversikten over eksponering og fokus. Jeg har også med utstyr for å lade Canon-batterier rett fra V-mount eller Sony NP-batterier.

Når jeg filmer, tenker jeg alltid på lukkertid: Den bør være dobbelt så lang som frameraten. Filmer jeg for eksempel i 25 bps, setter jeg lukkertiden til 1/50. Uten ND-filter er det nesten umulig å få til i sterkt lys, så jeg bruker variable ND-filtre av god optisk kvalitet, med minimal magenta- eller cyanstikk. På de største teleobjektivene er det ikke alltid mulig å bruke ND-filter, så da hender det jeg «jukser» litt – filmer med raskere lukkertid og legger på litt motion blur i redigeringen senere.

På workshopen jobber vi med både det tekniske, historiefortelling og formidling. Målet er at deltakerne skal reise hjem med en ferdig klippet og gradet Afrika-film. Historiefortellingen er kanskje det mest spennende – og mest avgjørende. Den krever at vi er til stede og følger med på alt som skjer. Ser vi en løve som plutselig kikker opp, prøver vi å filme hva den ser. Lister den seg av gårde? Da spør vi oss: Hvilke bilder trenger vi i forkant for å bygge spenning?

Filmer vi fra bilen, trenger vi et godt stativ. Det kan fort bli en dyr investering om du vil ha topp kvalitet, men det viktigste er et fluid head som er laget for film. Jeg har testet et rimelig alternativ – Sirui Carbon Fiber Tripod Kit with VideoHead L-324F – og ble positivt overrasket. Selv bruker jeg Flowtech 75 med Sachtler System Aktiv8-hode.

Ofte filmer jeg dyr i slow motion – 50 fps om bevegelsene er rolige, 100/120 fps hvis det er sjanse for action. Det gir rom for å speede opp senere om ønskelig. Jeg prøver også å få tatt opp lyd separat, gjerne med en Zoom H-6 eller lignende. Lyden fra savannen gir en helt egen dimensjon til filmen, og selv om man kan kjøpe eller laste ned lydbiblioteker, er det noe spesielt med å fange lyden akkurat der og da.

På workshopen jobber vi med både det tekniske, historiefortelling og formidling. Målet er at deltakerne skal reise hjem med en ferdig klippet og gradet Afrika-film. Historiefortellingen er kanskje det mest spennende – og mest avgjørende. Den krever at vi er til stede og følger med på alt som skjer. Ser vi en løve som plutselig kikker opp, prøver vi å filme hva den ser. Lister den seg av gårde? Da spør vi oss: Hvilke bilder trenger vi i forkant for å bygge spenning?

Det samme gjelder smådyr. Filmer vi et ekorn, holder det ikke bare med en serie nærbilder. Spiser det en kongle og slipper den ned? Da filmer vi konglen treffe bakken. Ser den opp? Kanskje vi får med fuglen den ser på. Vi fanger også detaljer og stemningsbilder fra området, og alltid etableringsbilder – med drone om vi har, eller vidvinkel.

Det som er helt unikt der vi holder til, er at vi bor langt fra andre turister, og virkelig er i ett med dyrene. Vi har flere turer hvor vi går på bena, sammen med masaiene. Her går vi flere kilometer på bena, så her er det greit å tenke gjennom hva man skal ha med av utstyr. Dette er virkelig “klype seg i armen”-opplegg. Man kommer jo ikke nærmere å være i ett med dyrene enn dette. Krokodiller, nesehorn, hyener og gaseller. Et frodig dyreliv- og vi er ute midt i det -på bena!

Ute på savannen er det lett å bli revet med og bare bruke teleobjektivet på dyrene, men jeg minner meg selv på at filmen trenger mer. Et strå som vaier i vinden, en panorering over slettene, detaljer som passer i det samme lyset som dyrene – alt dette binder historien sammen.

Hver dag står vi opp før solen. Vi er på plass der vi ønsker å være når det første lyset treffer. Det samme gjør vi om kvelden. For mange føles det uvirkelig – vi holder oss langt unna turistkaoset, og opplever både ro og spenning. Noen morgener er nesten som en drøm: Morgentåken ligger over akasietrærne, rosa lys presser seg gjennom, og tre geparder kommer stille mot oss. De stopper rett foran bilen, uanfektet, mens de lever sitt eget liv.

I slike øyeblikk jobber hodet mitt intenst: Fange nærbildene, ja, men også morgentåken, gribbene i treet, antilopen som kikker opp fra sivet. For om fem minutter er solen oppe, og det magiske lyset er borte.

Ville møter med ville dyr

Walking safari – tett på livet på savannen

Å gå til fots i Masai Mara er noe helt eget. Det er stille, konsentrert og intenst – du er ute blant de ville dyrene, i deres tempo, på deres premisser. Vi går som regel flere kilometer i rolig takt sammen med erfarne masai-guider som leser vind, spor og bevegelse, og holder oss trygge. For mange (inkludert oss) er dette turens høydepunkt.

Ruten vår leder ofte ned til et vannhull – et knutepunkt for liv gjennom dagen. Her kan vi, på trygg avstand, observere flodhester og krokodiller i vannkanten, mens isfugler og andre fugler patruljerer overflaten. Aper, rovfugler og antiloper passerer gjerne forbi. Til fots får du perspektiver du aldri får fra bil: lavere kameraposisjon, mer tid til å vente, og mulighet til å jobbe med linjer, teksturer og atferd uten forstyrrelser.

Litt komfort hører også med. Midt på dagen kan det dukke opp en lunsjlevering: en bil som finner oss med kald drikke og en god lunsj. Vi ruller ut et teppe ved vannkanten, hviler føttene og lar inntrykkene synke – før vi fortsetter i ettermiddagslyset.

Hele opplevelsen bygger på respekt for dyr og mennesker. Vi holder god avstand, unngår å presse situasjoner og følger alltid guidens signaler. Små grupper gjør at vi kan bevege oss

Walking safari er rolig spenning: ikke jag etter motiver, men muligheten til å være til stede og la motivene komme til deg. Det er slik du fanger de bildene som lukter støv, gress og kveldsluft – og som forteller en sann historie om Masai Mara.

Workshopen

Workshopen ledes av Sindre Kinnerød og Flash Studio. Vi starter med en forberedelsesdag før avreise der vi går gjennom utstyr og praktiske innstillinger, snakker om historiefortelling og hva vi bør se etter for å fange sterke scener og god lyd.

Daglig rytme i Masai Mara:Vi står opp 04:00–05:00. Etter kaffe og kjeks kjører vi ut – tre fotografer per bil – og søker aktivt etter motivene som står øverst på ønskelisten. Kattedyr er mest aktive i skumringen; er vi heldige, får vi oppleve og dokumentere jaktatferd. I løpet av dagen jobber vi bevisst med klippebilder og lyd, slik at vi bygger materiale som kan fortelle en hel historie. Vi spør oss hele tiden: Hva forteller denne bevegelsen, denne vinkelen, denne overgangen? Ser løven opp fra sivet, leter vi kanskje etter antilopen som følger ekstra godt med – opposisjoner og reaksjoner er nøkkelen til dramaturgi.

Når solen står høyt og lyset er hardt, spiser vi frokost og jobber gjerne nær campen – detaljer, insekter, fugleliv og mønstre langs elven. Mot kvelden er vi ute igjen for det gyldne lyset, og hvis forholdene ligger til rette, tar vi også en natt-safari med fokus på atferd og stemning – kanskje treffer vi den lokale leoparden.

Når vi kommer hjem, møtes vi til en dag med klipp og grade på Flash studio, ledet av Audun Fjeldheim.

Sindre Kinnerød, født i 1975, er oppvokst på Nesbru i Asker. Han har arbeidet som fotograf og filmfotograf siden 2003. Sindre driver Flash Studio, et produksjonsselskap med spesialisering på utendørs-produksjoner. Han er lidenskapelig opptatt av natur og dyr, for ikke å si naturvern og dyrevern, og bruker mye tid ute for å fange gode motiver.

Gjennom sin karriere har Sindre jobbet med filmprosjekter globalt, fra regnskoger i Amazonas til Himalayas høyeste topper.Han har utviklet, produsert og filmet flere TV-serier, - inkludert "Oppdrag Sognefjorden" og "Oppdrag Nord-Norge,” samt bidratt med å filme til norske serier, som for eksempel "The Bridge," "71° Nord," "Kokkeskolen," "Truls à la Hellstrøm," "Forræder," "Helt Harald.” + natur- og dyrestudier - til “Finnmarksløpet”.Flash Studio ved Sindre Kinnerød har levert produksjoner til mange internasjonale TV-selskaper og vunnet flere priser.

Om Sindre Kinnerød

Sindre Kinnerød, norsk filmfotograf, startet Flash studio i 2003, og har siden jobbet med små og store produksjoner i inn- og utland. Sindre er lidenskapelig opptatt av dyreliv og natur, og vil holde kurs denne uken.

Selskapet har fra helt starten lagt listen høyt når det gjelder visuell kvalitet.

Drømmen om Afrika

Drømmen om Afrika

En fotografs drøm

Tips og triks

Rutiner og riktig utstyr

Section 41

Innstillingene må stemme

Historiefortelling i begegelige bilder

Å være på rett sted til rett tid.

Magiske øyeblikk med ville dyr

Tett på livet på savannen

Majestetisk i sort og hvitt

Workshopen

Filmskaperen som holder workshopen